Min dårligste periode – og hva jeg lærte

Det er lett å skrive om det som gikk bra. Det er vanskeligere å skrive om vinteren jeg knapt sov, ikke svarte på meldinger, og jobbet meg gjennom en periode der jeg var mer kropp enn person. Men det er den historien jeg lærte mest av.

Kombinasjonen som knakk

For mye jobb. For lite søvn. En følelse av at jeg måtte prestere mer for å fortjene det jeg allerede hadde. Trente like mye som før, spiste dårligere, sov halvparten. Jeg fortalte meg selv at det bare var en periode. Det ble et halvt år.

Kroppen holdt lengst, hodet ga seg først

Interessant lærdom: fysikken holdt overraskende lenge. Jeg trente greit, formen stod. Men hodet ble tregere. Konsentrasjonen forsvant. Jeg gruet meg til ting jeg vanligvis så fram til. Det var ikke depresjon – det var utbrenthet i tidlig fase, og jeg lot være å se det.

Hva som snudde det

Ikke motivasjonsvideoer. Ikke en ny plan. Søvn. Rutiner. Å si nei til noen ting. Å snakke med noen. Det var pinlig kjedelig – ikke fordi det virket, men fordi det ikke fantes noen snarvei. Alt det jeg lærte kundene mine viste seg å gjelde meg selv også. Overraskende hvor lenge det tar å innse det.

Hva jeg tar med meg

At hardt arbeid ikke er en dyd i seg selv. Det er et verktøy. Feil verktøy over lang tid ødelegger. At jeg må ta pauser før jeg trenger dem, ikke etter. Og at det å be om hjelp ikke er svakhet – det er faktisk en av de mest voksne tingene jeg har gjort.

En liten oppfordring

Om du kjenner deg igjen: dette er ikke noe du skal orke deg gjennom. Snakk med noen. Fastlege, psykolog, en venn du stoler på. Trening hjelper mye, men det erstatter ikke det å faktisk ta problemet på alvor. Jeg venter for lenge selv. Ikke gjør det jeg gjorde.

Ofte stilte spørsmål

Innholdet er generelle råd om trening og livsstil og erstatter ikke medisinsk behandling eller psykisk helsehjelp. Har du sykdom, skade eller alvorlige symptomer, kontakt kvalifisert helsepersonell.